Termikpokalen F5J Hallstahammar

For å få en siste sjanse til å fly oss i form før det kommende F5J-EM, måtte vi ta turen til Hallstahammar i Sverige. Blant de 18 påmeldte pilotene var både Marie og jeg. Vi var også så heldige at vi fikk fly på lag, slik at vi kunne trene sammen. Det er gull verdt før det som venter oss der nede.

Helga fikk en brutal start med en testflight med full ballast fredag ettermiddag. Flyet hadde en totalvekt på rundt 2,7 kilo, og en litt for hastig landing endte med knekt nese. Da var det bare å finne fram reparasjonssettet og få flyet klart til lørdag. Og sannelig var hele opplevelsen glemt allerede før første start.

Det ble en litt rufsete åpning for oss begge i første omgang. Jeg startet på riktig side, men ble liggende igjen for lenge og ramlet ned. Marie fulgte etter for raskt i stedet for å vente og se om bobla var sterk nok. Med 6–7 meter grunnvind og betydelig mer i kastene er det tøft å gå rett nedvinds. Marie vet bare ikke det ennå … og jeg er ikke sikker på om hun har skjønt det nå heller. ;-)

Fra rundt 200 meters starthøyde fulgte hun likevel bobla fra flightline og ga seg ikke før hun var på 500 meter AGL og nesten én kilometer nedvinds. Da var jeg ganske bestemt på at det var på tide å begynne hjemreisen. Det er en viss forskjell på 50 år gamle øyne og 11 år gamle øyne som virker helt uberørte. Jeg så i hvert fall ikke flyet på veien hjem, for å si det slik. Tøft gjort!

Flere fikk erfare at det ikke var så enkelt å treffe 200 meter nøyaktig. Når man møter bobler med skikkelig panserløft i deler av motortiden, kommer man mye raskere opp enn normalt. Mange erfarne seniorer havnet derfor langt over 200 meter, noe som virkelig straffer seg på resultatlista. Nesten ett minutt lengre flytid og likevel bare 771 poeng er noe dritt. ;-) Men som Jonas sa: Vi får gjøre alle feilene nå – og ikke under EM. En liten trøst …

Da dagen var over, satt Marie igjen med en solid 8.-plass, godt foran meg. Det var til og med med en omgang der vi leste startlista feil. I femte omgang satt vi rolig og så på de andre fly, mens vi egentlig skulle ha stått ute på flightline selv. En ganske sur nullomgang, må jeg si.

Resultatet ble i alle fall en frøken som resten av dagen var svært opptatt av hvem som fløy, og når neste omgang skulle starte. Det er kanskje ikke så galt at en slik feil skjer én gang …

Alt i alt ble det en knallfin gjennomkjøring i svært krevende forhold, sammen med en stor gjeng vi virkelig føler oss hjemme blant. Det er alltid moro å reise over grensen for å få noen ekstra flydager i løpet av sesongen.

Vi sees igjen i september!

1. Peter Jubel
2. Conny Ulvestad
3. Jonas Ekman